Alle håpet vertskapet hadde bestilt et partytelt til de førti gjestene, men hele festen ble flyttet inn i den lille stuen.
Du ble sittende halvveis på fanget til åtti år gamle Truls, fordi det var enten der – eller på dolokket det var plass. Det ble en god historie av det da – for Truls satt og prompet halve festen. Det var vel strengt talt han som burde ha sittet på dolokket og ikke selskapssyke Maren, som gjerne holdt gjestene med selskap når de trengte å bruke toalettet.
Utvide toalettet med markise?
Vertskapet hadde snakket om at jo, det var jo et trangt toalett. De hadde lenge tenkt på å pusse opp og utvide det litt. Nå, på denne festen, følte de virkelig at de fikk et spark bak på å sette igang med jobben.
Du tenkte, «Utvide toalettet, fordi Maren tar så mye plass der når gjestene skal på do? Det hadde vel vært bedre å utvide terrassen med et stort uterom med markise over?»
Oppgradert ventilasjonssystem med levegger og screens
Du hadde vært usikker på om du sa det høyt, du trodde ikke det. Alle hadde uansett vært opptatt av Grethe, som satt i kroken, rett ved siden av Truls. Hun hadde besvimt.
«Av den tette luften i rommet – det var jo så mye folk», hadde hun sagt etterpå.
Og vertskapet hadde beklaget seg og snakket om det oppgraderte ventilasjonssystemet de lenge hadde tenkt på å installere. Men du hadde tenkt på markiser med screen-vegger som kunne åpnes ut til hagen og friluft.
«Og kanskje en frontkappe eller senkekappe rett bak Truls».
Dét hadde du visst sagt høyt, for alle rundt din ende av bordet hadde snudd seg bort fra Grethe som fortsatt lå utslått, halvveis på stolen og halvveis på fanget til Truls.
Du hadde sett for deg senkekappen som gikk ned fra markisen dere skulle hatt over dere på terrassen. Du hadde gjerne tatt ansvar for fjernstyringen og latt kappen sige rolig oppover hver gang Truls prompet. Den hadde ikke stått stille et minutt i løpet av den festen.
Pergolapoeten
Med litt lengten i blikket så du ut på eplehagen og det varme sommer regnet som hamret sidelengs inn på vindusruten.
«En pergola mellom epletrærne» hadde du mumlet.
Og siden alle satt så trangt i den lille stuen hadde 10 nærmeste gjestene fått med seg det også. Siden den gangen hadde kallenavnet pergolapoeten hengt ved deg. Det var greit, tenkte du, for du hadde gjerne hatt en pergola midt i en eplelund. En med screens som du kunne åpne mot friluft. En romslig pergola hvor Truls kunne slippe alle prompene han ville. En slags lyslenkeopplyst øy omgitt av epleblomster, hvor selskapssyke Maren kunne plasseres midt på langbordet og hvor lettbesvimte Grethe kanskje besvimte av overdosen av idyll – og ikke av tett luft.
Les mer om mulighetene for uterommet her.
